Multitasking gone to far

Leste for en tid tilbake en sak i Aftenpostens A-Magasin om hvordan den konstante informasjonsflommen har endret folks hverdag og evne til å konsentrere seg. Og i dag tok Kurèr på P2 opp det samme temaet. Denne gangen tok jeg det mye mer til meg, blant annet fordi jeg nylig hadde en relatert episode. Jeg satt og spilte Edderkoppkabal, samtidig som jeg så en episode av How I Met Your Mother på dataen. Jeg ble så rastløs av og "bare" se på episoden, at jeg måtte spille Edderkoppkabal samtidig. Akkurat som om hjernen min er blitt vant til konstant stimuli. Og der og da undret jeg meg over at jeg faktisk hadde det slik, for jeg kan sverge på at jeg for bare noen år siden fint klarte og se på filmer uten og måtte gjøre noe samtidig. Dette er vel egentlig et dårlig eksempel på mutlitasking gått for langt, men jeg tok det fram fordi det var dette som fikk meg til å innse hvor mye det faktisk har påvirket meg. I en mer alvorlig kontekst; konsekvensene av at man skal gjøre mange ting samtidig, er naturlig nok at man gjør hver ting dårligere. Kanskje det til og med svekker selve evnen vår til å konsentrere oss om èn vanskelig oppgave.

En ting som er sikkert, hvertfall for min egen del, er at det er vanskelig å få utrettet en oppgave innen rimelig tid, om den skal gjøres på en datamaskin med tilgang til internett. Jeg vet ikke hvor mange ganger det har vært meningen at jeg skal lage et regneark for mamma på dataen, hvor jeg har endt opp med og surfe på internettet. Man mister interessen for oppgaven man skal utføre mye lettere, når muligheten for distraksjoner konstant er til stede. Jeg syns dette er interessant med tanke på hvor digital skolen mer og mer blir. Det er blitt et ideal og få samlet alt på et sted, det virker som om målet er og skifte ut alle bøker og hjelpemidler med èn datamaskin. Fordelene er jo selvsagt mange med det. Men er ikke muligheten for å svekke konsentrasjonsevnen blant elevene også ganske stor. Og konsentrasjon må jo være alfa omega for og lære noe i det hele tatt. Heldigvis er ikke skaden i så fall irreversibel, arbeidsminne og oppmerksomhet er som muskler og kan trenes opp. Og med litt disiplin burde man kanskje klare og overse distraksjoner lenge nok til å gjennomføre oppgaven. Man kan i hvertfall begynne med og slå av musikken, og lukke Facebook. (Oppfordring til meg selv).